Hverdagen som Personlig Trener i ELIXIA er i gang. Så langt har det blitt noen tolv og tretten timers dager, men jeg tror det faktisk det er da jeg fungerer aller, aller best. Når jeg har nok å gjøre og oppgaveboka er smekkfull, da er jeg i mitt ess. Jeg liker`e. Denne bloggposten er rett og slett laget for å vise at det er mulig å bruke sosiale medier for å legge tilrette for fysisk aktivitet og trening i hverdagen.

Det skal nemlig ikke så mye til. For veldig mange holder det faktisk med en times arbeid med kroppen to-tre ganger i uka. Enten det være seg gåturer, fotballtrening eller en tur ned på ELIXIA Mange av de jeg møter, som enten er nye ved vårt senter eller som tar kontakt etter å ha trent en stund, har motivasjonen som det største hinderet for å få gjennomført regelmessig trening. Ofte er de flinke når de først kommer seg ut av god-stolen, men det sitter etterhvert langt inne hos mange å faktisk komme seg ut av den. Men for oss som bruker pc og internett aktivit i hverdagen har jeg nå kommet over en veldig enkel og godt-i-bruk treningsdagbok. Nemlig HEIA!HEIA!

Som de skriver selv på sin hjemmeside, “tjenesten kombinerer fordelene ved treningsdagbøker og sosiale nettverk i en brukervennlig, underholdende, spill-lignende pakke“. Registrer en konto og sett i gang å loggfør dine treningsøkter umiddelbart etter at du har trent. I tillegg kan du legge inn ønsket antall timer å trene denne uken, noe som gjør at du må planlegge dine treningsøkter og kan jobbe mot målet ditt.

Om du skulle få lyst til å teste ut, så ikke glem å legge meg til som treningskompis!

I dag har jeg hatt min første dag i min nye stilling i Elixia. Hos Elixia Kråkerøy er jeg ansatt som Leder for Personlige trenere, og gleder meg enormt til å ta fatt på oppgavene mine hos dem. Elixia er en av de aller største aktørene i det nordiske treningsmarkedet, med ca. 140.000 medlemmer og en budsjettert omsetning på 800 millioner i 2009. Den nordiske virksomheten ledes fra Oslo og består av 40 sentre. 31 i Norge og 9 i Finland. Det har gått veldig fort i svingene, men jeg er svært fornøyd med prosessen og over å ha fått jobben og utfordringene som følger den.

Som jeg skrev over så er jeg ansatt som Leder for Personlige Trenere og Motivatorene ved vårt senter. Dette innebærer at det vil være min jobb å drive opplæring av nye og oppfølging av eksisterende medarbeidere. I tillegg skal jeg sikre godt samarbeid, spesielt internt, men også utenfor vårt senters fire vegger blant de ansatte. Etter dagens innblikk i senteret og mine medarbeidere så ser jeg den største utfordringen i det å sikre produktkvaliteten som allerede er i senteret. Jeg har utrolige dyktige medarbeidere rundt meg, som det blir viktig å få all kunnskap og energi ut av.  Det å ivareta disse og å utvikle dem videre vil være svært essensielt i mitt arbeid.

I dag har jeg også fått et overblikk over konsernets filosofi, som jeg finner svært interessant og spennende. Jeg har ingen problemer med å se hvorfor konsernet har klart å etablere seg så sterke som de har gjort, og jeg er utrolig stolt over å ha fått muligheten til å få være med å utvikle dette videre.  Det å drive ut ifra de bunnsolide systemene som ligger i bunn for alle oppgaver, er noe jeg ser fram til å sette meg inn i og deretter bruke aktivt.

Jeg går inn i en svært hektisk, men spennende periode, og tror at når man jobber med noe man synes er veldig spennende og veldig lærerikt, så vil det bli fantastisk gøy å gå på jobb hver eneste dag!

Atter en gang har det gått for lang tid siden forrige gjesteblogg fra Trond Ivar Bækken som er bloggens lokaliserte i Australia. Han må gjerne mases litt på, men når han leverer, så leverer han også til de grader.
Om du ønsker å lese de tidligere innleggene til Bækken, finner du de her:
#6 - #5 - #4 - #3 - #2 - #1

Siden siste korrespondentbrev har mye skjedd. Man har hatt ørten eksamener. Skrevet to ganger ørten oppgaver. Ligget i ei hengekøye på Fiji og latt verden seilet sin egen sjø. Feiret jul i ni meter snø og 30 minusgrader. Fått tidenes beste massasje i Hong Kong. Svetta som en gærning i et italiano house i Melbourne uten air condition. Joa, det har vært noen innholdsrike måneder. Nok om det.

I dag har jeg satt i gang del to av Operasjon Tronnes nye og bedre liv. Har investert i nye joggesko, nemlig. Det ble feiret med en muffins med skikkelig mye sjokolade på, det gjelder å bygge opp fettlageret før første joggetur siden tidlig desember skal gå av stabelen i det sola går ned i dag. Springeruta som skal tas i bruk ble tima og tilrettelagt i går kveld. Var ute og rekognoserte, og ruta ble med omhu lagt langs stranda i Mooloolaba hvor jeg bor. Ca nøyaktig fem kilometer, målt med undertegnedes øyemål og magefølelse. Dessuten ble det innlagt stopp langs ruta hvor sit-ups & push-ups skal utfordre ribbefettet som har samla seg opp gjennom snart en generasjon. So here we go again – for ca. trehundreogførtiende gangen skal jeg gå løs på denne utfordringen. Blir kondisjonen forbedret med trehundre prosent og kroppsvekta redusert med trehundreogførti gram, skal jeg si meg fornøyd. Mer forlanges ikke. Ikke i første omgang i alle fall.

Mer får bli skrevet neste gang – jeg håper det ikke blir månedsvis til neste gjesteblogg. Bortsett fra assortert reising, har jeg forøvrig vært litt i det poetiske hjørnet i det siste. Kreativiteten må ut inni mellom, og i mangel på andre ting å ta meg til på den kanten hender det at det blir skrevet ned noen brådjupe gloser. Denne ganger går mine tanker til Thomas Skjærli Hansen som sitter der i det kalde nord (beklager på forhånd for tvilsom litterær kvalitet).

Ode til Hansemann

Eg sit på ei strand og soler min purkerosa slæsj kefirblå rompestump,
Medan den brunar, tittar Thomas på NHL og suttar på ein halvmuggen sukkerklump.
På grunnen av gjæring vert Skjærli Hansen pruppstinn så naboen må søke ly,
Hovudpersonen snur seg, er kry og tenkjer på sumarens sesong med Begby.
Til graset vert grønt må Thomas sitje i sofaen å ta til takke med å klø Tom Nordli på magen,
Skulle han bli våryr kan han sikkert tafse litt på den skjønne Eli Hagen.
Frå Australia ynsker me alle ei god veke,
Helsing Tronne og alle andre utvandra gausdøler som no skal bli spreke.

Puss och kram from Tronne Down Under!

Nytt jubileum. Dette er nummer 20 i rekken av mine MusicMondays lister, og det må jeg si meg svært fornøyd med. Jeg er blittt oppriktig glad i mandagsmusikken og håper dere også liker den

Denne ukens jubileumsliste inneholder John Mayers fantastiske “Who says” og kanksje mindre kjente Petter Carlsens “If said was done”. Ukens lokale innslag på lista er Vibeke Saugestad, som denne uken fikk Bruce Springsteen gitarist og Sopranos-skuespiller Steven van Zandt til Fredrikstad, under en konsert av The Yum Yums. På lista er også Dashboard Confessional, Carolina Liar og (veldig!) plateaktuelle Yeasayer.

Ukens liste: MusicMonday 20 (Spotify)

Det er ganske labert med annen blogging for tiden. Det tar jeg selvkritikk (oi) for, men litt musikk har jeg fikset da Klikk på linken til Spotify i bånn og kos deg med min mandagsliste.

Denne ukens liste åpner med Wyclef Jean som virkelig har gått i bresjen for å støtte ofrene etter jordskjelvene på Haiti. Videre inneholder listen en rekke både kjente og mindre kjente artister og band, som vanlig. The Kooks er et fantastisk kult indie band fra England som har vært på noen tidligere lister, mens Tom Waits kanskje er listens aller mest kjente artist. Ukens norske innhold er D`Sound som slapp nytt album forrige uke. Resten av lista får du sjekke ut selv, kos deg masse.

Vil og linke til by:Larm, som går av stabelen i februar. I am attending. Og dit burde du om du liker musikk også.

Men nå til ukens liste, MusicMonday 19. Værsjegod!